Del 1: Jeg vil lære mer!

Kampen om vannet

I dette opplegget skal elevene ta del i et rollespill, og gjennom det få en opplevelse av dilemmaer og valg som må tas når Røde Kors arbeider i kriger, konflikter og under katastrofer. Elevene skal på nært hold arbeide med konfliktmegling og -løsning mellom parter i konflikt for å erfare vanskelige dilemmaer i hjelpearbeidet.

Gruppe

Tid

180 min

Forarbeid

Se PDF eller punktet "Før dagen" under

Utstyr

Digital tavle, utskrifter til elevene. Valgfritt: Ressurser til forsoningsfest (se pdf)

Læringsaktivitet

Gå til Mennesker i klimatrøbbel. Her finner du flere forskjellige tekster om hvordan mennesker rammes hardt av klimaendringene. Les for eksempel «Hvordan rammer ekstremvær mennesker?», som handler direkte om tilgang på vann.

Formålet med denne dagen er å gi elevene en opplevelse av dilemmaer og valg som må tas når Røde Kors arbeider i kriger, konflikter og under katastrofer. Respekt og medmenneskelighet spiller en viktig rolle når Røde Kors handler under en konflikt, i en (natur)katastrofe og i langsiktig utvikling.
Elevene skal på nært hold arbeide med konfliktmegling og -løsning mellom parter i konflikt for å erfare hvordan Røde Kors kan havne i vanskelige dilemmaer i hjelpearbeidet. Alle skal høres, de stridende partene skal hjelpes til å starte et samarbeid, og det må eventuelt skapes nye leveveier for befolkningen samt finnes nye utdanningsmuligheter.
Kort sagt handler det om å forhindre at konflikten utvikler seg til en katastrofe.

Elevene skal deles inn i tre grupper som skal representere:
• Lokalsamfunnet i M’bitu
• Røde Kors-arbeidere
• En gruppe Bifesaer
Gjennom ulike aktiviteter og øvelser vil elevene få innsikt i hjelpearbeid og samtidig få bedre forutsetninger for å løse konflikter i klassen, på skolen og i hverdagen, ved å engasjere seg i en konflikt i det fiktive afrikanske landet M’bitu.

Bakgrunn
Hvorfor er det konflikt? Det har alltid vært vanskelig å finne vann i M’bitu. De siste ti årene har det imidlertid blitt mye verre. Halvparten av befolkningen sulter, blant annet fordi det regner mindre og ørkenen sprer seg. M’bituene holder tradisjonelt geiter, og geitene spiser trær og planter. De tråkker samtidig jorden sammen, slik at vannet ikke kan trenge gjennom når det regner. Dette får ørkenen til å utvide seg.
I nabolandet Bifesa er situasjonen enda verre, og mange av landets innbyggere har begynt å reise sørover mot M’bitu. De reiser med eiendelene de kan bære, og selvfølgelig geitene sine. En gruppe på 40 Bifesaer har ankommet en liten landsby i nordlige M’bitu. Geitene deres er tørste og sultne etter den lange vandringen, men M’bituene i Olowo vil ikke la Bifesaene bruke deres allerede knappe vannressurser til geitene deres.

Bifesaene mener at de har like mye rett til vann som M’bituene, og nekter å vandre videre med geitene sine. De bosetter seg i utkanten av landsbyen og sniker seg ned til brønnen om natten for å hente vann til geitene sine.

Din rolle som lærer
Som lærer er din rolle å være fasilitator i løpet av dagen for elevgruppene og sørge for at rollespillet fungerer. I tillegg må rollene som eksperter fylles av en eller flere lærere, som sitter på en sentral plass i lokalet der rollespillet skal foregå.

Før dagen
• Del elevene inn i grupper (Bifesaer/M’bituer/Røde Kors-medarbeidere).
Gi beskjed til Bifesaene om å ha på seg lyse t-skjorter og M’bituene mørke t-skjorter. Røde Kors-gruppen skal ha det røde korset fra kopiark 5 på klærne sine.

• Kopier geiter på A4-papir, og la elevene klippe dem ut (se kopiark 1 bakerst). Bifesaerne har 15 geiter, og M’bituene har 30 geiter.

Valgfritt
• Sørg for å ha handlet inn til forsoningsfesten: Gjær, sukker, salt, hvetemel, olje, svart te, eventuelt mynte. Finn oppskriften på kopiark 2. Vurder om det skal pyntes til avslutningsfesten og kjøp inn det som trengs.

• Sørg for at det er perkusjonsinstrumenter tilgjengelig for elevene, slik at de kan spille musikk til avslutningsfesten.
• Sjekk om det er plass på skolekjøkkenet eller om det alternativt kan lages mat over bål utendørs.

Rollene
De tre elevgruppenes roller presenteres og utdypes med oppgaver i rollespillet. Rollene som eksperter, som fylles av en eller flere lærere, er beskrevet på kopiark 6. Les beskrivelsen høyt for elevene når de ber om hjelp fra en spesifikk ekspert. I rollespillet kan elevene velge hjelp fra de ulike ekspertene i forbindelse med oppgavene de blir stilt overfor.

Tidsbruk
Rollespillet er delt inn i hendelseskort og oppgavekort (powerpoint). Som lærer skal du lese opp hendelseskortet og sette av 30 minutter til hver enkelt oppgave. Elevene skal selv lese oppgavene sine og finne løsninger på dem. Sørg for at elevene har papir og blyanter tilgjengelig. Rollespillet tar omtrent tre timer, og deretter må forsoningsfesten forberedes og avholdes.

Avslutning på dagen
Avslutt dagen ved å samle dere for å diskutere deres opplevelser. Hvordan var det å være henholdsvis M’bituer, Bifesaer og Røde Kors-medarbeidere? Hvordan kunne konflikten ha blitt unngått, og hvordan syntes dere konfliktmeglingen gikk?

Flere ressurser

Tekstene dere nå leste fant du på undersiden Mennesker i klimatrøbbel. Hovedsiden Jeg vil lære mer! har flere undersider om klimaendringer som kan være aktuelle å jobbe videre med:

Forankring i fagfornyelsen

Overordnet del

Skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten.

Menneskerettighetene har sitt grunnlag i menneskeverdet og er en viktig del av fundamentet for rettsstaten. De bygger på universelle verdier som gjelder for alle uansett hvem de er, hvor de kommer fra, og hvor de befinner seg.

Opplæringen skal utvikle elevenes evne til å foreta etiske vurderinger og gjøre dem fortrolige med etiske problemstillinger.

Kompetansemål i fagene

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

Etter 10. trinn

Norsk

beskrive ulike dimensjoner ved bærekraftig utvikling og hvordan de påvirker hverandre, og presentere tiltak for mer bærekraftige samfunn

reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst

KRLE

identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning

Videregående

Fellesfag vg1/vg2/Samfunnskunnskap (SAK01):

utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier

utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger

Tverrfaglige temaer

Elevene skal få innsikt i utfordringer og dilemmaer innenfor temaene. De skal forstå hvordan vi gjennom kunnskap og samarbeid kan finne løsninger, og de skal lære om sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser

Elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres.

Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov.

Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning. Elevene skal lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling.

Grunnleggende ferdigheter

Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne lytte til, tolke, formulere og fremje meiningar, gi respons og diskutere med andre. Å få tak i andre sine meiningar og stille oppklarande og utdjupande spørsmål inngår òg.

Muntlige ferdigheter i KRLE innebærer å kunne lytte til, fortelle om, presentere og samtale om faglige emner, og å kunne argumentere for egne synspunkter og innta ulike perspektiver.

Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale. Det innebærer å bruke retoriske ferdigheter og å uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og framføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mottakerne.