Lærer

Årsakssammenhenger

Vennligst godta markedsføringsinformasjonskapsel for å se videoen.

Hvordan henger alt sammen?

Flere faktorer spiller en rolle i hvorfor ekstremvær og klimapåvirkninger kan ha dramatiske konsekvenser i noen områder, mens de kan ha mindre innvirkning andre steder. La oss se på noen av de viktigste faktorene som bidrar til denne ulikheten og hvorfor ulike land er forskjellig rustet til å håndtere slike hendelser.

Beliggenhet og terreng

Beliggenheten til et område er en avgjørende faktor for hvordan det påvirkes av klimaendringer og ekstremvær. Noen steder er naturlig mer utsatt for flom på grunn av lavtliggende områder, mens andre har høyere terreng som kan redusere faren for flom. Det betyr at mye nedbør på kort tid i et flatt område vil kunne føre til flom, mens det samme regnværet i et område med god drenering ikke vil ha like dramatiske konsekvenser, kanskje ingen merkbare konsekvenser i det hele tatt.

 

Infrastruktur og beredskap

Land med robust infrastruktur og effektive beredskapsplaner er bedre rustet til å håndtere ekstremvær og klimarelaterte katastrofer. Noen steder er bygninger konstruert for å motstå orkaner, noen kan ha et effektivt varslingssystem for flom og tilgang til medisinske ressurser i tilfelle en katastrofe. Mangelen på slik infrastruktur kan føre til betydelig større tap av liv og eiendom.

 

Økonomi

Land med høy økonomisk kapasitet har ofte ressursene til å investere i forebyggingstiltak og katastrofeberedskap, for eksempel bygging av flomsikringsanlegg og investering i teknologi for varsling og respons. De kan ha et godt rustet nødhjelpsapparat som ambulanse, politi og brannvesen. Land med lav inntekt har begrenset evne til å iverksette slike tiltak, og mange steder er folk overlatt til seg selv når katastrofer oppstår. Derfor kan disse landene oppleve mer alvorlige konsekvenser av klimaendringer.

 

Samfunnskapasitet og sårbarhet

Sårbarheten til en befolkning spiller en stor rolle i hvordan de påvirkes av ekstremvær. Samfunn med høyere sosial og økonomisk sårbarhet, som de som lever i fattigdom eller marginaliserte samfunn, kan være mer utsatt for klimarelaterte katastrofer. De har kanskje ikke midler til å evakuere i tide, mangel på tilgang til helsetjenester, eller ressurser til å gjenoppbygge etter en katastrofe.

 

Klimaendringens intensitet og hyppighet

Klimaendringene påvirker ikke alle områder på samme måte. Noen regioner opplever oftere og kraftigere ekstremværhendelser enn andre. Dette kan forsterke effektene av klimaendringer i enkelte områder og føre til mer alvorlige katastrofer.

 

Det handler gjerne om en kombinasjon av beliggenhet, infrastruktur, økonomi, samfunnskapasitet og størrelsen på katastrofen. For å redusere de humanitære lidelsene knyttet til klimaendringer, er det viktig å investere i forebyggende tiltak, internasjonalt samarbeid og styrking av sårbare samfunn for å kunne tilpasse seg og håndtere ekstremvær og klimarelaterte katastrofer mer effektivt.

 

I videoen øverst på siden ser du hvordan Røde Kors Hjelpekorps bisto nødetatene i arbeidet med flommen etter uværet Hans sommeren 2023. Ikke alle land har like godt organiserte nødetater som vi har i Norge. Mange steder blir innbyggerne overlatt til seg selv i dagevis, kanskje ukevis, før de får noen form for hjelp fra myndighetene. Samme type katastrofe kan derfor ha totalt forskjellig utfall etter hvor i verden det skjer og ressursene menneskene der har tilgjengelig. 

De ti katastrofene som rammet flest mennesker i 2019.
USA, 2002. Orkanen Delta rammet områder som allerede hadde blitt skadet av orkanen Laura seks uker tidligere. Siden 1960 har USA vært det hardest rammede landet med 341 stormer. © American Red Cross
Vietnam, 2020. En kvinne går gjennom flomvann i Quang Tri-provinsen. Flommene i Hai Lang-distriktet etterlot innbyggere i minst fire områder isolert og uten strøm og vann i nesten 15 dager. © IFRC
Tonga, 2020. Den tropiske syklonen Harold rammet Salomonøyene, Vanuatu, Fiji og Tonga. ©Tonga Red Cross