Flom i Sudan

Sensommeren 2020 gikk Nilen langt utover sine bredder. Sallah har sterke minner fra den kvelden han var hjemme i huset sitt og så nabohusene gi etter for vannmassene.

– Jeg så hus etter hus fylles med vann og rives i stykker. Til slutt skjønte jeg at jeg måtte komme meg vekk. I løpet av 20 minutter var landsbyen min totalt ødelagt, forteller han.

Nå bor Sallah og alle i landsbyen i en teltleir. Siden de er avhengig av maten de dyrker, har de ikke bare mistet sine hjem, men også sine muligheter til å brødfø seg selv. Nå er de avhengig av donasjoner for mat og rent vann. Mange sier de ikke ønsker å flytte tilbake igjen fordi de er redde for smitte siden brakkvann har blitt liggende på eiendommene og kan være en kilde til sykdommer.

Flommen i 2020 var langt større enn det som følger Nilens vanlige mønster. – Våre eldste kan ikke huske at Nilen noen gang før har gått så langt utover sine bredder. De sier de aldri har sett liknende flom, forteller han.

Røde Kors styrker klimaarbeidet

Som så mange blant verdens fattige kjenner Sallah klimaendringene på kroppen. Stadig flere humanitære kriser forårsakes eller forsterkes av miljøforandringer.

– Vi ser at naturkatastrofer øker både i omfang og hyppighet, forteller Cathrine Tranberg Hårsaker. Hun jobber som klimaanalytiker i Norges Røde Kors.

Røde kors styrker sitt arbeid med klimaspørsmål fordi klimaendringene øker folks sårbarhet, og faller i så måte inn under Røde Kors sitt mandat. Vår ambisjon er å avdekke, hindre og lindre menneskelig lidelse. Vi er bekymret for at de mest sårbare betaler den høyeste prisen for klimaendringene.  Klimaendringene presenteres ofte som et miljøspørsmål, men de angår oss alle, forklarer hun.

Røde Kors må være forberedt på å respondere på nye problemer og katastrofer i fremtiden. Når klima endrer seg, endrer sårbarhetene seg, og Røde Kors må være klar til å møte behovene blant de aller mest sårbare.

Klimaendringene rammer de som allerede har minst

De fattigste mangler ressurser til å beskytte seg mot naturkreftene. Mange har for eksempel ikke råd til å sikre husene sine mot ekstremvær. Klimaendringene bidrar på denne måten til å øke forskjellene i levekår. –Jo lenger vi venter med å handle, jo større blir forskjellene. Vi må forstå og formidle de menneskelige kostnadene ved klimaendringene. Røde Kors søker å hindre den globale katastrofen, som rammer først og størst rammer de fattigste, forklarer Cathrine.

Covid-19

Det har vært mye diskusjon om hvordan covid-pandemien øker de allerede akselererende sosiale forskjellene. Igjen handler det om at de fattige mangler ressurser til å ta nødvendige forhåndsregler. Covid har på mange måter bremset klimaarbeidet. Konferanser er utsatt og mange giverland velger å bruke ressursene på sin egen coronarespons, og i mindre grad på fattige land. Covid har vært en stor utfordring i mange nødsituasjoner.  Eksemplevis ved evakuering har  man liten tid på seg, er det utfordrende å også ta hensyn til corona regler.

Røde Kors’ klima-arbeid

Globalt jobber Røde Kors med å bruke tilgjengelig klimakunnskap for å kunne handle raskt og riktig. Den internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne føderasjonen (IFRC) har opprettet et klimasenter som blant annet jobber med å støtte og tilrettelegge for klimatiltak i nasjonalforeninger. Man har blant annet funnet ut at en effektiv respons er å sette inn ressurser idet katastrofen er varslet.

Dette er en mulighet for Røde Kors til å involvere og mobilisere kvinner i responsarbeidet.

Spørsmålet om hvordan det humanitære arbeidet vil bli påvirket av miljøendringene har ikke vært tilstrekkelig forsket på ennå. Vi mangler fortsatt mye kunnskap om dette. Man ser at miljøproblematikk kan forlenge og forverre konflikter. Det har vært diskutert om tørken i Syria i perioden før krigen var en utløsende faktor. Vi har fortsatt for lite kunnskap om sammenhengene mellom konflikt og klimaendringer.

Kvinner rammes hardt

Katastrofer og omstillinger er også muligheter og gir et rom for nyskapning. Ofte rammes kvinner spesielt hardt, siden det i mange kulturer er vanlig at kvinner har ansvar for å hente ved og vann til familien og dyrker jorden. Da er de også mer påvirket av miljøforandringer. I flommer ser vi ofte at vann- og kloakksystemet blir ødelagt. Det kan være spesielt problematisk for kvinner som kanskje ikke er trygge om de må gå på do ute, eller om natten.

Mye tyder på at det blir mer ekstremvær i fremtiden. De humanitære organisasjonene må belage seg på at dette vil være en betydelig del av arbeidet deres fremover.