Lær om vær
Tropiske lavtrykk
Kjært barn har mange navn, er det noe som heter. Tropiske lavtrykk betegnes neppe som kjært for noen, men mange navn – det har det. For visste du det at sykloner, orkaner og tyfoner er det samme? Navnene endrer seg etter hvor i verden de befinner seg.
Tropiske lavtrykk er en samlebetegnelse på disse. Det som kjennetegner disse lavtrykkene, er at de oppstår over varmt hav, og kan utvikle seg til kraftige vinder og stormer som roterer rundt. Ofte har vinden et rolig sentrum, gjerne kalt «stormens øye».
Hvis et tropisk lavtrykk oppstår i Atlanterhavet eller det østlige Stillehavet, kalles det en orkan.
Hvis det oppstår i Det indiske hav, kalles det en syklon.
Hvis det oppstår i det vestlige Stillehavet kalles det en tyfon eller taifun.
Tropiske lavtrykk utvikler seg ikke alltid til stormer, men når de gjør det kan de få en voldsom kraft. Man deler dem gjerne inn i kategorier etter hvor sterke de er, der kategori 5 er den høyeste. I 2019 ble syklonen Kenneth den kraftigste som noen gang har truffet det afrikanske kontinentet, med vindstyrke opp i 220 km/h. Bare få uker tidligere hadde det samme området blitt truffet av orkanen Idai. Komorene, Madagaskar, Malawi, Mosambik og Zimbabwe ble rammet.
Disse to stormene brakte med seg kraftige regnskyll, stormflo og vind, og traff samfunn som allerede led av konflikt, tørke, svake helsesystemer og matmangel. De førte til oversvømmelser som skadet eller ødela hjem og helsefasiliteter, strømbrudd, skade på viktige transportruter og broer, samt et kolerautbrudd. Selv om
De to stormene forverret også eksisterende matmangel i stor skala. I Mosambik ble 770 500 hektar med avlinger ødelagt, noe som etterlot mange småbønder uten noe å selge eller leve av. Ødelagte veier og transportinfrastruktur begrenset også kraftig tilgangen til eksterne markeder, noe som førte til en 100% økning i matvareprisene og etterlot 814 700 mennesker alvorlig matmangelsituasjon.
(OCHA, 2019; EM-DAT, 2019)
Flom
Flom oppstår når vannstanden i elver eller innsjøer blir så stor at den går ut over sine vanlige bredder og til steder der vannet vanligvis ikke når.
Flommer skyldes vanligvis kraftig nedbør over kort tid eller rask snøsmelting. Hvis et område i forkant av et kraftig regn i tillegg har vært utsatt for tørke, vil faren for flom være større. Dette skyldes at ekstremt tørr jord ikke klarer å suge til seg vannet på samme måte som vanlig jord.
Flommer påvirker millioner av mennesker hvert år, faktisk flere enn noen annen katastrofe.
I 2019 ble 127 flommer registrert i 69 land, drepte 1 586 mennesker og tvang 10 millioner flere på flukt (IDMC, 2019).
I perioden fra 2010 til 2019 utgjorde flom 46% av alle naturkatastrofer, med mer enn 673 millioner mennesker berørt (EM-DAT, 2020).
Flommer kan forårsake omfattende skader og ødeleggelser, inkludert skader, død, tap av levebrød, ødelagte strukturer og infrastruktur, tap av eiendeler og brudd eller fordrivelse av samfunn. Flom kan også ha omfattende direkte og indirekte helseeffekter. Dette inkluderer umiddelbare virkninger som drukning, skader og hypotermi, samt indirekte effekter på mellomlang og lang sikt, som matsikkerhet som fører til økning i underernæring (FAO, 2018), økte vannbårne infeksjonssykdommer, mentale helseproblemer, luftveissykdommer og allergier.
Antallet flommer økte betydelig mellom 1960-tallet og 2000-tallet. Det ble bare observert 151 katastrofer forårsaket av flommer mellom 1960 og 1969, men tallet økte til 1 499 mellom 2000 og 2009. Imidlertid har antallet berørte mennesker faktisk gått ned. Dette kan skyldes ulike faktorer, men økt investering i risikodempende tiltak og klimatilpasning er sannsynligvis en betydelig bidragsyter.
Hvordan vannets kretsløp påvirkes av klimaendringer (engelsk)
Hetebølger
Hetebølger er når temperaturene i et område er unormalt høye over flere dager. Det er ikke en viss temperatur som avgjør hva som er en hetebølge, men hva som er vanlig i det området. Det betyr at en temperatur som faller inn under «hetebølge» i Frankrike, kan være en helt vanlig sommerdag i India.
Hetebølger får ofte svært alvorlige konsekvenser. De er spesielt farlige for små barn, eldre og andre med nedsatt helse. Mulighet for nedkjøling, drikke og hvile er viktig, men dette er det svært mange som ikke har tilgang til. Den dødeligste naturkatastrofen i 2019 var hetebølgen som på sommeren rammet Frankrike, Belgia og Nederland. Ekstrem varme merkes mest akutt i byer og tettbygde nabolag med få eller ingen grøntområder.
I 2019 ble de mest alvorlige hetebølgene (syv av dem) registrert i Europa og i India og Japan, og drepte til sammen nesten 4 000 mennesker. Disse hetebølgene drepte 3 453 mennesker i åtte land i Vest-Europa, med flest dødsfall i Frankrike (1 435) og Storbritannia (892). I India og Japan drepte hetebølger henholdsvis 112 og 173 mennesker i 2019.
I løpet av det siste tiåret er det registrert 38 hetebølger som har drept 70 409 mennesker (55 736 bare i Russland i 2010, på grunn av en kombinasjon av ekstrem varme og skogbranner). I 2015 døde 2 500 mennesker under en ekstrem hetebølge i India, og minst 3 800 mennesker døde under en åtte dager lang hetebølge i Bangladesh i 2008. Antallet registrerte hetebølger per tiår har steget jevnt siden 1960-tallet, og nådde en topp på 40 på 2000-tallet. Selv om data på lengre sikt er mangelfulle, har det vært noen særlig merkbare hetebølger de siste tiårene, som i 2003 da 72 250 mennesker døde i Europa i løpet av en spesielt dødelig sommer.
Skogbrann
Når det er tørt og varmt i været, øker faren for skogbrann. Hvis det er vind i tillegg, er faren stor for at skogbranner kan spre seg raskt.
Skogbranner kan oppstå av naturlige årsaker, som lyn. Ofte er det likevel menneskelig aktivitet som forårsaker brann, som gnister fra kjøretøy eller mennesker som oppfører seg uforsiktig i naturen.
I Norge er det forbudt å tenne åpen ild i skog og mark fra 15. april til 15. september, nettopp på grunn av skogbrannfare. Resten av året har du lov å tenne opp ild, men du må likevel opptre varsomt.
Sommeren 2023 var det mange skogbranner i verden. I Sør-Europa ble land som Hellas, Italia og Kroatia rammet. I Canada startet skogbrannsesongen tidligere enn vanlig, allerede i mars. Per medio september 2023 var det registrert over 6000 skogbranner i landet så langt i år, og rekordstore områder har blitt nedbrent. I perioder var f.eks. New York tåkelagt som følge av brannene i Canada.
Innen 2100 kan 48% av verdens befolkning være utsatt for ekstrem varme (definert som temperaturer over 37˚C) i minst 20 dager hvert år - hvis vi drastisk reduserer utslippene. Hvis vi ikke gjør det, kan dette tallet bli så høyt som 74%.
Ras og skred
Ras og skred får vi når løs jord eller stein i en skråning begynner å bevege på seg og flytte seg raskt nedover skråningen. Det kalles et ras selv når relativt små mengder stein eller jord raser ut. Når store masser mer stein, jord eller snø kommer rasende og ofte tar med seg mer jordmasser, trær, annen vegetasjon og i verste fall bygninger, kalles det er skred.
Små ras kan skje ganske ofte hvis jordsmonnet er ustabilt eller det rett og slett er bratt i området. Større skred skjer som oftest ved at jord og stein i en skråning tilføres mye vann på relativt kort tid. Da blir jordmassene svært ustabile og kan skli ut. Store nedbørsmengder, flom o.l. fører ofte med seg ras og skred i tillegg.
