Lærer

Klimakrisen forsterker ulikhet

Minst hjelp til de som har det verst

Irak, Syria og Jemen har noen av de verste leveforholdene i verden, og er hardt rammet av klimakrisen. Likevel får de nesten ikke penger av internasjonale klimafond.

Hver dag drar Teshawen til søppeldynga for å finne noe som familien kan selge. Sammen med mannen Ahmed og deres åtte barn i Mosul i Irak lever hun av å sortere plast, metall og annet som kan selges videre. Slik har det ikke alltid vært. En gang levde familien godt av sauehold ti mil unna. De hadde mellom 400 og 500 dyr, to biler og eget hus utenfor Hatra, nord i Irak. Barna gikk på skole. Men med årene uteble regnet i økende grad, og markene rundt dem ble stadig tørrere. Ørkenen krøp nærmere, og naboer flyttet. Familiens husdyr døde. Da de hadde bare én sau igjen, så heller ikke de annen utvei enn å flytte.

 

Sammenfallende kriser

Historien om denne familien i Irak er ikke unik. Sammen med Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) har Norges Røde Kors sett på konsekvensene av klimakrisen i krigsherjede land. Rapporten tar utgangspunkt i Jemen, Syria og Irak, som alle tre er rammet hardt av både konflikt og store klimaendringer. Røde Kors-analysen viser  hvordan krig forverrer klimakrisens konsekvenser. Flom, tørke, hete, sandstormer eller jordskred rammer områder som allerede er utsatt for ødelagte avlinger, svekket vanntilførsel, forurensning og mer. På toppen kommer at det ikke er kapasitet til å sikre befolkningen mot farer eller bygge opp det som ødelegges. Resultatet er store humanitære lidelser.

 

Vannet er borte

Tilbake i Nord-Irak er tilværelsen ikke blitt bedre for Teshawen og familien. I Mosul lyktes det ikke foreldrene å finne jobb, og barna får ikke gå på skole. Sammen med andre i samme situasjon har de satt opp ulovlige hus på et ubebodd område utenfor byen. Området de bor på nå, er om mulig enda tørrere enn hjemstedet de forlot. I Jemen har borgerkrigen sendt 3,6 millioner mennesker på flukt i eget land, mange av dem bor i midlertidige bosetninger i telt og skur. Fire år på rad er Jemen rammet av omfattende flommer. Vannmassene ødelegger ikke bare telt og provisoriske bygninger, men øker også faren for utbrudd av kolera og andre vannbårne sykdommer.

Før krigen i Syria brøt ut, hadde over 90 prosent av befolkningen tilgang til rent vann. Ti år senere fungerer bare halvparten av landets drikkevannssystem. Vannsentralen i Joubar, like utenfor Damaskus, er helt ødelagt. Før konflikten ble det pumpet ut 22 millioner liter vann hver dag fra vannsentralen. Nå er dte ikke vann her.

 

Forpliktet til å bidra

«Verdenssamfunnet har forpliktet seg til å bidra med finansieringen til de landene som er hardest rammet av klimaendringene. De som er hardest rammet er sjelden rammet av klimakrisen alene, men også av krig og konflikt,» sier klimaanalytiker Cathrine Tranberg Hårsaker i Røde Kors.  Av 220 milliarder kroner som til nå er utbetalt av internasjonale klimafond, har kun 213 millioner kroner gått til Irak, Syria og Jemen på tross av at disse er blant de mest klimasårbare landene i verden. Dette er land hvor menneskers helse, livsgrunnlag og tilgang til rent vann allerede i dag ødelegges av klimakrisens konsekvenser.

«Internasjonale klimafond har strenge kriterier for både søknader om finansiering og rapportering. Fattige land i krig sliter med å lage søknader og rapportere etter kriteriene,» påpeker Hårsaker. «Uten støtte til klimatilpasning vil stadig flere miste livet eller måtte forlate sine hjem i nær fremtid,» sier hun.

 

Tekst: Heidi Katrine Bang. Foto: Truls Brække