Klimaendringene blir stadig tydeligere - også i Norge
Kortere vintre, flere hetebølger og mer nedbør. Samfunns- og klimaendringer skaper nye beredskapsbehov. Røde Kors forbereder seg på en varmere, våtere og mer kompleks verden.
Global oppvarming og katastrofer som skjer på grunn av ekstremvær er noe mange nordmenn er vant til bare rammer andre steder i verden. Men konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer blir stadig tydeligere også her i Norge. Både årstider og uværsmønstre endrer seg. Og oppvarmingen går stadig raskere. Forskning fra Norsk Klimaservicesenter viser at gjennomsnittstemperaturene på Svalbard har økt med fire grader bare i løpet av de siste femti årene.
Mer uforutsigbarhet truer tryggheten
Endringene i klima og vær kan ha store konsekvenser – spesielt hvis man ikke er forberedt lokalt.
De siste par årene har hetebølger i Europa vært de mest dødelige naturkatastrofene globalt. Hele 159 mennesker døde av flommene som rammet Tyskland i fjor. Disse dødsfallene skjer ikke fordi temperaturene har vært de høyeste på verdensbasis eller fordi flommene er uten sidestykke – men fordi befolkningen og samfunnet ikke ventet at det kunne skje akkurat dem.
Valgene man tar i dagliglivet, på tur og i krisesituasjoner bygger på erfaringer om hvordan naturen og beredskapen fungerer. Når både klimaet og samfunnet endrer seg, så er ikke erfaringene fra fortiden lenger nok til å holde oss trygge.
Gode lokale risiko- og sårbarhetsvurderinger er kritisk viktig for å sikre at man har beredskap for det uventede. I Røde Kors’ gjennomgang av forskning på klimatilpasning og -beredskap kom det likevel frem at mange kommuner har mangelfulle beredskapsplaner og utilstrekkelig oversikt over klimaendringenes konsekvenser lokalt.
Samfunnet må rustes til å møte utfordringene
En aldrende befolkning, hyppigere ekstremvær, og varmere gjennomsnittstemperaturer ventes å ha stor påvirkning på beredskapsbehovene i tiårene som kommer. Samtidig vil samfunnstrender som sentralisering, endringer i frivilligheten, og befolkningens egenberedskap påvirke hvor godt samfunnet er rustet til å møte disse utfordringene.
En gjennomgang av Hovedredningssentralens statistikk viser allerede et samfunn i endring. Institutt for samfunnsforskning har på oppdrag for Røde Kors gjort en analyse av søk- og redningsoppdrag de siste ti årene. Det totale antallet søk- og redningsoppdrag på land i Norge har økt fra 3024 til 4674 fra 2010 til 2020. Andelen av søk- og redningsaksjoner hvor Røde Kors deltok doblet seg i løpet av samme periode.
Røde Kors- og Røde Halvmåne-nasjonalforeninger verden over tilpasser nå sitt beredskapsarbeid samfunn i endring. I flere land samarbeider man med meteorologiske institutt og myndighetene om heteberedskapsplaner og oppdatering av førstehjelpsråd. Andre steder jobber man for å sikre at man har nok frivillige til å støtte der hvor flere kriser rammer samtidig, for eksempel pandemi og ekstremvær.
Tekst: Cathrine T. Hårsaker, klimaanalytiker, Røde Kors.
Foto: Henning Hellebust/Sogn og Fjordane Røde Kors
«En aldrende befolkning, hyppigere ekstremvær og varmere gjennomsnittstemperaturer ventes å ha stor påvirkning på beredskapsbehovene i tiårene som kommer.»