Lærer

Hvem eier sannheten?

Informasjon eller desinformasjon?

Klimadebatter har en tendens til å bli veldig polarisert. Det betyr at det ofte er de sidene med store forskjeller, altså de store ytterpunktene, som stilles mot hverandre. I for eksempel en TV-debatt er det jo kanskje dette som gir en «best» debatt og flest seere. Men gir dette best og mest riktig informasjon?

Hvem kan mest?

Å lytte til ekspertene

Å forstå klima og klimaendringer og å tolke klimaforskning, er teknisk vanskelig og krever mye kunnskap. På denne nettsiden har vi forsøkt å forklare det så enkelt som mulig, men for å forstå mekanismene bak tallene, bak de enkle forklaringene, kreves det spesialkompetanse. Derfor er det lurt å lytte til eksperter på området, og se på hva de aller fleste eksperter er enige om.

FNs klimapanel

De som har samlet flest eksperter på klimaområdet, er FN. Hvem er disse ekspertene, og hva de er enige om?

FNs klimapanel (IPCC) ble etablert i 1988 og består i dag av 195 medlemsland. Panelets oppgaver er å samle og vurdere kunnskap som finnes om klima og klimaendringer, og sammenfatte dette i rapporter. Til hver rapport er det gjerne flere hundre forskere som jobber med ulike deler/tekster, og det gjennomføres høringer

Klimapanelets hovedoppgaver er å gi politikere og beslutningstakere vitenskapelig grunnlag for å utforme effektive tiltak mot klimaendringer. Rapportene deres blir grundig gjennomgått og godkjent av eksperter og regjeringer før publisering, noe som gir dem høy troverdighet.

Klimapanelets siste rapport

Klodens gjennomsnittstemperatur har allerede økt med

1,1 °C

Mennesker lever i områder som gjør dem svært sårbare for klimaendringene.

3,5 milliarder

En annet tall

12 034 mennesker

Noe mer

12 %

Lorem ipsum dolor sit amet

29 år

Klimapanelets siste rapport

De som har samlet flest eksperter på klimaområdet, er FN. Hvem er disse ekspertene, og hva de er enige om?

FNs klimapanel (IPCC) ble etablert i 1988 og består i dag av 195 medlemsland. Panelets oppgaver er å samle og vurdere kunnskap som finnes om klima og klimaendringer, og sammenfatte dette i rapporter. Til hver rapport er det gjerne flere hundre forskere som jobber med ulike deler/tekster, og det gjennomføres høringer

Klimapanelets hovedoppgaver er å gi politikere og beslutningstakere vitenskapelig grunnlag for å utforme effektive tiltak mot klimaendringer. Rapportene deres blir grundig gjennomgått og godkjent av eksperter og regjeringer før publisering, noe som gir dem høy troverdighet.

Umiddelbare utslippskutt

Med mindre vi har umiddelbare, raske, omfattende og vedvarende utslippskutt vil vi ikke kunne begrense oppvarmingen til 1,5 °C.

Issmeltingen på Grønland og i Antarktis

Mange av endringene, som issmeltingen på Grønland og i Antarktis, havnivåstigning, forsuring og oppvarming av dyphavet og tining av permafrost, regnes som irreversible de neste århundrene.

Klimapolitikken må endres

Hvis ikke klimapolitikken skjerpes fra slik den var i 2020, vil utslippene føre til en global oppvarming på 3,2 °C innen 2100.

Nå er det et kortvarig handlingsrom for å sikre en bærekraftig framtid for alle.

Vil du vite mer?

Alle funnene over er hentet fra Miljødirektoratets sider. Les mer her: Miljødirektoratet

Hele den siste FN-rapporten finner du her (på engelsk) : IPCC

 

Medias fremstilling og fokus

Medias fremstilling av klimaendringer spiller en avgjørende rolle i å forme vårt syn på denne globale utfordringen. Medienes evne til å påvirke opinionen og politikken gjør det viktig å være bevisst på hvordan de presenterer klimaendringer.

Media blir i blant kritisert for å gi større oppmerksomhet til dramatiske og sensasjonelle hendelser knyttet til klimaendringer. Dette kan være for eksempel overskrifter om ekstreme værhendelser som orkaner, skogbranner eller flom. Mens slike hendelser er viktige og bør dekkes, kan overdreven fokus på dem skape inntrykk av at klimaendringer kun handler om ekstreme katastrofer.

Media kan også bidra til politisk polarisering når det gjelder klimaendringer. Noen mediekanaler kan favorisere visse politiske perspektiver og dermed forsterke delingen i samfunnet. Dette kan føre til at klimaendringer blir en polarisert politisk sak i stedet for en vitenskapelig utfordring. Hvis noen opplever at deres syn ikke blir hørt eller får mediedekning, kan det føre til misnøye og mindre tillit til det som presenteres.

Noen ganger kan medias dekning av klimaendringer mangle mangfold i de stemmene som blir hørt. Dette kan føre til at visse perspektiver og løsninger overses. For eksempel, hvis kun eksperter fra vestlige land blir intervjuet om klimaendringer, kan det utelukke verdifulle innsikter fra mennesker som bor i klimasensitive områder som øystater eller urbefolkninger.

Selv om det er utfordringer knyttet til medias dekning av klimaendringer, er det også positive eksempler. Noen medieorganisasjoner har tatt initiativ til å øke bevisstheten om klimaendringer og fremme bærekraftige tiltak. For eksempel har noen nyhetsnettsteder etablert egne seksjoner dedikert til miljøspørsmål og klimaendringer, og dekker regelmessig historier om innovative løsninger og suksesshistorier.

Samlet sett er medias rolle i å forme vårt syn på klimaendringer kompleks. Det kan være en vanskelig balanse å forsøke å gi bred mediedekning slik at de fleste føler seg sett og hørt, samtidig som man må sile ut den informasjonen som er uriktig.

Det er viktig for publikum å være kritiske og se etter balansert, informativ og forskningsbasert informasjon.

Kildekritikk og faktasjekk - din venn i klimadebatten

I en tid der klimaendringene er en av de mest presserende utfordringene verden står overfor, er det viktigere enn noensinne å være informert om hva som skjer med planeten vår. Men hvordan kan du være sikker på at informasjonen du får om klimaendringer er nøyaktig og pålitelig? Svaret ligger i kildekritikk og faktasjekk.

Hva er kildekritikk?

Kildekritikk betyr å være nøye med hvilke kilder du stoler på og hvorfor du stoler på dem. Når du leser om klimaendringer på nettet, i aviser eller ser det på TV, er det viktig å spørre deg selv følgende spørsmål:

Hvem står bak kilden? Er det en anerkjent vitenskapelig organisasjon, eller er det en nettside som prøver å spre en bestemt agenda?

Er informasjonen basert på vitenskapelig forskning? Vitenskapelig forskning er den mest pålitelige kilden til informasjon om klimaendringer. Sørg for at kildene du bruker, henviser til eller støtter seg på vitenskapelige studier og eksperter.

Finnes det en bred enighet blant eksperter? Klimaforskere er enige om at menneskelig aktivitet er den viktigste driveren bak klimaendringene. Vær skeptisk til kilder som hevder noe annet uten solid vitenskapelig belegg.

 

 

Hva er faktasjekk?

Faktasjekk handler om å dobbeltsjekke informasjonen du finner, før du lar deg overbevise eller deler informasjonen videre. Her er noen enkle trinn du kan følge:

Sjekk flere kilder: Hvis du leser noe som virker utrolig, er det lurt å finne flere uavhengige kilder som bekrefter informasjonen.

Se etter faktafeil: Sjekk om det er noen åpenbare feil eller unøyaktigheter i det du leser eller hører. Dette kan inkludere feil i tall, datoer eller vitenskapelige begreper.

Sjekk dato og kilde: Pass på at informasjonen er oppdatert og kommer fra en pålitelig kilde.

Vær kritisk: Still spørsmål og vær skeptisk til informasjon som virker for god til å være sann, eller informasjon som er sensasjonspreget. Det er fort gjort å la seg rive med. Hvis du kjenner at noe appellerer til følelsene, er det lurt å tenke seg om to ganger.

Når det gjelder klimaendringer, er det viktig å forstå at det er bred enighet blant eksperter på klimaet om at klimaendringer skjer og at menneskelig aktivitet spiller en stor rolle. Det er alltid rom for diskusjon om hvordan vi skal takle problemet, men å benekte eksistensen av klimaendringer er ikke støttet av vitenskapelig forskning.

Ved å praktisere god kildekritikk og faktasjekk, kan du være en bevisst og informert borger som bidrar til å takle klimaendringene. Så neste gang du ser en nyhet om klimaendringer, husk å stille spørsmål og sjekke kildene.

Tenk før du deler! Still spørsmål og være kritisk.